Seks nivåer av krisepotensial

Ikke alle hendelser er kriser, men mange kriser begynner som hendelser som kunne vært håndtert tidligere. Modellen for proaktiv krisehåndtering beskriver seks nivåer av krisepotensial, fra de første minuttene til de neste 500 dagene.

En av de vanligste utfordringene jeg møter i organisasjoner, er at krisehåndtering behandles som noe som starter når krisen er et faktum. Beredskapsplanen tas fram, kriseledelsen samles, og arbeidet begynner. Men i de fleste tilfellene har det vært en periode før dette der situasjonen kunne vært håndtert på et lavere nivå, med færre ressurser og mindre konsekvenser, dersom noen hadde sett utviklingen tidlig nok.

Det er dette proaktiv krisehåndtering handler om. Vi forsøker å ligge i forkant av kritiske hendelser som kan medføre eller øke muligheten for krise, og vi gjør det ved å øke situasjonsforståelsen. Å kunne se for seg utviklingen er avgjørende.

Seks nivåer av krisepotensial

Modellen, som jeg har beskrevet i Håndbok i krisehåndtering (2022), deler hendelser inn i seks nivåer etter potensialet for krise. For hvert nivå øker kompleksiteten, varigheten og behovet for kommunikasjon, og kravene flytter seg fra den enkelte medarbeider til gruppen, til ledelsen og videre ut av organisasjonen.

1. Isolert hendelse med få påvirkende elementer. Lavt potensial. Håndteres av den enkelte i løpet av rundt fem minutter, og kommunikasjonen er intern.
2. Hendelse med flere påvirkende elementer. Moderat potensial. Krever at en gruppe samarbeider i rundt femten minutter, og kommunikasjonen går både internt og eksternt.
3. Hendelse med risiko for drepte og skadde. Moderat til høyt potensial. Krever ledelse, kan vare i rundt fem dager, og kommunikasjonen involverer interessenter og media.
4. Ekstraordinær hendelse. Høyt potensial. Krever lokal og regional håndtering, kan vare fra fem til femten dager, og kommunikasjonen er regional og nasjonal.
5. Alvorlig kritisk nasjonal hendelse. Kritisk potensial. Krever håndtering fra lokalt til nasjonalt nivå, kan vare fra fem til femti dager, og kommunikasjonen er nasjonal og internasjonal.
6. Global kritisk hendelse. Pågående. Krever internasjonal samordning, kan vare fra 50 til 500 dager, og kommunikasjonen er global.

Fra globale hendelser til lokale tiltak

De to øverste nivåene kan virke fjerne for en kommune eller en mellomstor virksomhet, men erfaringene fra pandemien, energikrisen og krigen i Ukraina viser at det ikke er slik. Globale hendelser får lokale konsekvenser, ofte raskere enn vi tror: leveranser stopper opp, priser endrer seg, ansatte blir syke eller kalles inn, og digitale tjenester faller ut. En virksomhet kan på samme tid være lite berørt av selve hendelsen og sterkt berørt av følgene.

Derfor handler situasjonsforståelse i proaktiv krisehåndtering ikke bare om å forstå det som skjer her og nå. Det handler også om å planlegge for hvordan globale hendelser kan medføre behov for lokale tiltak, i et tidsperspektiv som strekker seg fra de første minuttene og til de neste 500 dagene. Det krever at organisasjonen har tenkt gjennom hvilke funksjoner som må opprettholdes over tid, og ikke bare de første timene.

Tidlig identifisering

Poenget med modellen er ikke å klassifisere hendelser etter at de har skjedd, men å bidra til at de håndteres på lavest mulig nivå. Ved tidlig identifisering av risikofaktorer kan en situasjon håndteres så tidlig som mulig, med lavest mulig potensial for krise. Der hendelsen får utvikle seg negativt, eskalerer potensialet, og jo mer alvorlig hendelsen blir, jo større krav stilles til organisasjonen.

Det forutsetter at medarbeidere og ledere på alle nivåer har kompetanse til å gjenkjenne tegnene, myndighet til å handle, og trening i å gjøre det sammen. Det er sjelden planen som mangler. Det som oftere mangler, er at de som skal bruke den, har øvd på situasjoner der planen ikke passer helt.

Hvordan modellen brukes i ORGSEC

I ORGSEC-vurderingen brukes modellen til å vurdere om virksomheten er forberedt på hele spennet, og ikke bare på de hendelsene den har opplevd før. Vi ser på om ansvar og roller er tydelige på hvert nivå, om overgangene mellom nivåene er avklart, og om organisasjonen har evne til å holde ut når en hendelse varer i måneder i stedet for dager. Funnene blir en plan for de neste 3, 12 og 24 månedene, slik at tiltakene dekker det samme tidsrommet som krisene kan vare.

Kilde

• Bråten, O. A. (2022). Håndbok i krisehåndtering, kapittel 1. Cappelen Damm Akademisk.

Vil du vite hvor din virksomhet står? Start ORGSEC-vurderingen.